I anledning bursdagen til Pål i september, tok jeg turen med fly og et par båter for å komme til den lille øya Hestmannøy, uti havgapet på Helgeland. På øya er det cirka 50 fastboende, også Pål da, som kjører rundt på de små veiene i sin blå Postmann Pat-bil for å fange spurv på gårdene. Vi hadde ei kjempekoselig helg i tosomhet, og jeg fikk være med å hjelpe Pål en arbeidsdag, og se hva han gjør. Det var skikkelig morsomt og vi var et strålende fangstteam!
Sesongen ble avsluttet i siste del av oktober, med befaringer på øyene Rolla og Andørja sammen med Marius. Vi bodde i den flotte og hjemmekoselige Skrivargården som ligger ved siden av Ibestad kirke. Et planlagt hyttefelt oppå fjellet ble befart, i gnistrende klart høstvær. På Sørrollnes trosset vi regn, stiv kuling og frosne fingre i flere dager, og gravde nærmere åtti prøvestikk, men som kjent: Den som leter, han finner!
Vi fant spor etter redskapstilvirkning spredt utover en fantastisk fin flate som i dag ligger på omkring 50 meter over havet. Denne flate terrassen med fjell i bakkant har sannsynligvis vært et bosetningsområde i eldre steinalder. Det skal visstnok være de eldste arkeologiske funnene som noen gang har blitt gjort i Ibestad kommune!
ingen kommentarer
Ishavskatedralen, eller Tromsdalen kirke som den egentlig heter, fotografert en kveld sent i august da Pål, svigermor, svigerfar og mamma var på besøk.
Det historiske havneområdet i Tromsø sentrum, fotografert samme kveld.
Telegrafbukta ligger sør på Tromsøya og er et fint sted å nyte sommerdagene.
I botanisk hage som ligger i nærheten av Universitetet kunne vi snuse på blomstene og se planter og trær fra mange verdenshjørner. Dit dro vi da mamma og pappa besøkte meg i Tromsø.
I slutten av august var det altså mine svigerforeldre, mamma og Pål som kom en tur. Da hadde vi noen trivelige dager hvor vi bodde på hotell With, med flott utsikt ut over havna.
Vi gikk rundt i byen, var på marked, smakte på himmelske kaker i Aunegården, og feiret mammas 60-årsdag litt på forskudd, med en fortreffelig middag på Rica Ishavshotell.
Utfor Mack ølbryggeri (hvor mamma jobbet i sin ungdom) måtte vi posere litt ved det staselige kjøretøyet.
På et internasjonalt matmarked var det mye å se, lukte og smake på for et lite matvrak som meg.
På Polaria fikk vi komme nært innpå mange arktiske dyr og lære om Arktis, miljø og klima.
Her er det utstillinger, arktisk akvarium og en panoramakino hvor man får se den mektige naturen på Svalbard som fra et helikopter.
Publikum får også se når f.eks. steinbitene mates og når de aktiviserer og trener selene; de digre storkobbene Mai San og Bella, og de litt mindre steinkobbene Loffen og Lyra.
Pål og jeg dro også til Tromsø Museum en ettermiddag og kikket på de natur- og kulturvitenskapelige utstillingene, men vi fikk dessverre litt for lite tid der. Men her er noen bilder derfra:
ingen kommentarer
De første helleristningene i Nord-Norge ble funnet på Tennes i Balsfjord i 1798. De ble laget i steinalderen og viser rein og niser, båter, en menneskefigur og noen geometriske figurer. I dag er det tre ulike felter som er åpne for publikum på Tennes. På Kirkely finner vi de eldste figurene som er omtrent 7000 år gamle. Berget de ligger på er i dag 18 meter over havet, men da de ble hugget inn lå berget i sjøkanten. På Bukkhammaren er det helleristninger som er noen hundreår yngre, mens helleristningene på Gråbergan ble laget for omlag 4600 år siden.
Den fine trekirka som står ute på Tennes er Balsfjord kirke som er fra 1856.
2 kommentarer
I tre måneder var jeg engasjert som feltleder på befaring langs en planlagt ny 420-kV-kraftlinje, inkludert 1 måneds etterarbeid med skriving av rapport og ansvar for å lage kartmateriale. Kraftlinja skal gå gjennom hele Troms og opp til Hammerfest i Finnmark, og denne sesongen var det strekninga fra fylkesgrensa på Gratangsfjellet i sør og opp til Balsfjord som skulle befares.
Traséen fulgte stort sett eksisterende kraftlinjer over indre fjellstrøk, så jeg og mine tre kollegaer Joachim, Stefan og Marius fikk mye trim opp og ned bratte fjellskråninger, gjennom Forsvarets skytefelt, over myr og gjennom kratt i både solskinn og regn.
Det var slitsomt, morsomt og ikke minst lærerikt, og vi fant mange ulike kulturminner.
Krigsminner fra 2. verdenskrig er det mye av i disse strøkene av Troms, hvor det var mange kamphandlinger. De er i utgangspunktet ikke automatisk fredet som kulturminner, men fylkeskommunen ville gjerne at vi skulle registrere slike funn likevel. Her er en rekke med rester av skyteskjul på Gratangsfjellet.
Her viser jeg – åpenbart svært begeistret – fram det som trolig er et granatkrater.
Ulike varianter av skyttergraver fant vi flere steder.
Gamle samiske boplasser kom vi også over, her ser vi ei gammetuft inni skogen.
På fjellet i Bardu fant vi typiske samiske ildsteder og teltringer på ei fin gresslette ved et vann, som viser at det har vært en gammel sesongboplass her.
Vi fant også mulige fangstgroper og spor etter annen utmarksbruk. En mile for tjærebrenning ser du på bildet over, de ble ofte plassert ved kanten av en liten brink i skogen. Det har blitt gravd en nedsenkning med en voll rundt, hvor tyriveden ble lagt nedi. “Hakket” som er synlig midt i bildet er tapperenna hvor den varme tjæra rant ut.
ingen kommentarer
Noen varme, deilige uker i juni var vi på Sandsøy, Grytøy og Bjarkøy og gjorde arkeologiske undersøkelser i forhold til mulig bygging av bru- eller undersjøiske tunnelforbindelser mellom øyene.
Vi bodde i landsens idyll på Sandsøy, i et lite koselig hus hvor man sovnet til lyden av sauebjeller og mangfoldige bæææææææ i den lyse sommernatta.
Mang en middag ble grillet nede i fjæra, like ved huset der vi bodde.
Etter utmarksbefaring på Grytøy forelsket jeg meg i den bortgjemte Horsevika, der reality-showet Farmen ble spilt inn for noen år siden. Når helga kom og sola strålte, tok jeg med Laura og Stefan på tur ut til den fredelige perla på nordøstspissen av øya. Synet som møtte oss da vi kom over fjellet og så ned i den lille vika tok pusten fra oss alle.
Fantastisk sommeridyll, vi hadde Horsevika helt for oss selv. Jeg og Laura tok mange løpeturer ut i sjøen for noen raske, iiiiskalde, hylende svømmetak. Til tross for varmen på land hadde ikke det innbydende turkisblå vannet like behagelig temperatur. Da vi kom hutrende opp på land varmet vi oss ved å omfavne svaberget som sola hadde stekt på, mens vi forberedte oss mentalt på neste dukkert!
ingen kommentarer
På vår eventyrlige dagstur til Lofoten besøkte vi Lofotr – vikingmuseet på Borg. Borg ligger på Vestvågøya, og var et viktig maktsentrum gjennom flere hundre år. På 1980-tallet ble Europas største langhus fra vikingtida gravd ut her.
Høvdinghuset som lå her på Borg i vikingtida var 83 meter langt. Det hadde stått et stort langhus på samme sted helt fra 500-tallet e.Kr., men huset ble bygget om og forlenget på 700-tallet. Da tilhørte gården en rik og mektig høvdingætt.
“Området er tettpakket med spennende spor fra fortiden. Da oppdagelsen først ble gjort, var det for mange overraskende å finne et stort og rikt høvdingsete så langt nord.
Gjenstandsmaterialet var så rikt at enkelte ting var nesten helt enestående i norsk sammenheng. Det er funnet importert glass, edelmetall og keramikk her, ting som kun finner paralleller i funnmaterialet fra de aller rikeste høvdingsetene i Sør-Norge, samt på handelsstedet Kaupang.” (fra www.lofotr.no)
Over ser du stedet der langhuset stod i virkeligheten. De små trestubbene markerer hvor de takbærende stolpene var plassert, inne i huset. Rundt ser man en tydelig voll som markerer ytterveggene.
Like ved er det bygd opp en rekonstruksjon av høvdinghuset i samme størrelse, som sammen med miljøet rundt utgjør et vikingmuseum. Her ønsker man å vise hvordan hverdagslivet trolig utspant seg på høvdinggården i den tida.
En rik høvding måtte selvfølgelig ha en staselig hest!
Det store vikingskipet er en kopi basert på Gokstadskipet fra Vestfold, som nå står utstilt på Vikingskipsmuseet i Oslo. Naustet er bygget på bakgrunn av en utgraving i Rennesøy i Rogaland. I lengde er det ganske likt de største nausttuftene som er funnet i tilknytning til høvdingsetet her på Borg.
Høvdingen på Borg forholdt seg til et nettverk av høvdingeseter langs kysten. Alliansebygging med andre mektige menn var viktig for å kunne beholde makten.
For å knytte til seg trofaste frender, måtte høvdingen dele gavmildt av sin rikdom med sine frender. I gildehallen holdt høvdingen gjestebud og blot til gudene. Skriftlige kilder forteller at høvdingen satt i høgsetet, ofte med husfrua ved sin side. Høvdinger fra nærområdene og folk fra de omkringliggende gårdene ble sikkert invitert til slike gilder.
ingen kommentarer
ingen kommentarer